Karneval, klovn og koselig kaos i Sinsen kirke

I følge muslimen jeg bor med så har jeg nå begynt å gå i kirken slik muslimer flest drar i mosken; – i et forrykende tempo og med et (ofte) fåfengt håp om å rekke frem til tida… Denne søndagen betydde det at jeg våkna opp alt for sent, vaska trynet og fikk pussa tenne litt for fort, hoppa i klærne (ulltrøya innerst ble att-frem,- det fikk bare være), grep en ikke varm halalpølse noen hadde glemt å spise og sprang ut døra. 

Sinsen Kirke  Foto: Bjoertvet, wikimedia commons

Mens jeg gikk så raskt som bare den ubrøyta veien med blankis under tillot meg så dura kirkeklokkene stadig høyere og stadig sintere; «skyndt dere nå, det er kirketid», ropte de mens jeg stotra meg bortover Lørenveien. Jeg hadde ikke trengt å bekymre meg. I Sinsen kirke hadde de invitert til både dåp, fastelavenssøndag, karneval og utdeling av kirkebok til stedets 4 åringer… samtidig… De var ikke ferdig organiserte de heller, selv om klokka var runget og all tingen. Det tar tid å få så mange små prinsesser, kaniner, skogsmus og spidermanner å stille seg pent opp på rekke og gå i tog inn i kirkerommet. Det gav oss etternølere (jeg var ikke den eneste) tid til å snike oss inn og sette oss ned. puhæ!

Karnevalsutkledde barn utgjorde prosesjonen inn i kirken denne søndagen.

Sinsen Kirke er en av disse arbeidskirkene de bygde så mange av da det oppstod kirkemangel i Groruddalen på 60 og 70 tallet. Kirken er tegnet av arkitekt Bernhoff Evensen og stod ferdig i 1971 og den har en form som på mange måter glir ubemerket inn blant lavblokkene som omgir den. Hvitmalte firkanter i betong utenpå og enkel, romslig og bruksvennlig inni. Sinsen kirke er en brukskirke. En solid kirke unger kan løpe i og hvor besøkende med vonde rygger kan sitte på litt mer ergonomisk korrekte benker i. De bruker ikke engang salmebøker i Sinsen kirke, iallefall ikke når jeg er der. De har projektor slik at menigheten kan lese sangtekster rett fra murveggen bak altertavlen. Jeg liker Sinsen kirke. Den er robust og tåler en støyt. Faktisk var den som bygget for dager som dette. Kaosdager med en fargerik pinata hengende rett ned fra kirketaket. 

I Sinsen Kirke hang det en fargerik pinata rett ned fra taket.

Kapellan Kjersti Langås Hvalen, iført klovneparykk, og trosopplæringsleder Yrjan Sunde, for anledningen pirat, utviste begge god pedagogisk sans og en beundringsverdig ro i møte med karnevalskaoset. Og jeg kosa meg med de sjarmerende små vesenene som tusla rundt omkring i kirka jeg også. Selv om kontrasten til Taizebønnen jeg begynte helgen med nok ikke kunne ha vært større. Sinsen Kirke tok forresten sitte-stå leken til et helt nytt nivå. Der måtte både de snille, de tøffe, prinsesser og superhelter, gutter og jenter reise seg opp og sette seg ned etter tur. I Sinsen kirke fortalte de også at de senere i uken skulle stå som arrangør for et enda større karneval for alle skolebarna i området. Et årlig tiltak jeg vet det blir satt stor pris på i nærmiljøet.

Gudstjenesten ble ledet av en klovn og en pirat. Det gikk bra. Det også.

Da jeg voks opp var det ikke rom for å ha karneval og møte opp i kostymer i kirken, men karneval er faktisk en kristen tradisjon. En folkelig kristen tradisjon. Sist søndag var det fastelavenssøndag og de 3 dagene fra fastelavenssøndag og frem til den kristne fasten begynner på askeonsdag var tradisjonelt en stor folkefest, og det er altså slik karnevalet oppstod. Fordi folk ville slippe seg løs og ha det gøy før de skulle inn i den 40 dagers lange fasten. Det er altså ikke bare i Sinsen kirke det har vært karneval denne uken. Over hele verden har man kunne se flotte karnevalsopptog i fargerike kostymer. Det mest kjente av disse går kanskje gjennom gatene i Rio De Janeiro i Brasil.

Når presten er iført klovneparykk skapes en egen nærhet og uhøytidelighet mellom prest og menighet. Legg også merke til den vakre alterutstillingen i tre. Den er designet av Torvald Moseid.

Det er kanskje fremdeles en stor avstand mellom karnevalsfeiringen vi kan se i Rios gater og feiringen i Sinsen Kirke, men opprinnelsen er altså den samme, uten at det nødvendigvis er noe man tenker så nøye over. Mitt inntrykk er også at svært få av kirkens mange medlemmer har tenkt over at vi faktisk også har en fastetid. Faste er ikke bare noe fremmedartet, noe de tullingene i islam driver på med. Faste er også en kristen skikk. Men der ramadan for muslimer har et sett med regler som de fleste er noenlunde enige om, så er kirkens faste noe mer difus. Hva betyr det å faste i dagens kirke?

Det man er enig om er at fastetiden varer i 40 dager. Fra askeonsdag og frem til påskeaften, men man faster ikke på søndager. Helt frem til på 1800 tallet så betydde fastetiden også i Norge at man avstod fra mat og drikke. Man skulle kjenne på lidelsen. Men i moderne tid så er det nok mer vanlig å bruke fastetiden til en tid for stillhet og meditasjon, sier de på kirkens hjemmesider. En tid der man forbereder seg til det som skal skje i påsken. En mental og åndelig faste kanskje mer enn en fysisk en. Selv har jeg tenkt å bruke fastetiden til å være litt mindre tilstede på internet og litt mer tilstedeværende i det virkelige livet. Et forsett jeg gleder meg til å kunne gjennomføre. Det skjer mye spennende der ute i livet som det er lett å gå glippet av om man har hodet for nært klistra til skjermen. Man kan for eksempel gå en tur  i kirka. Der oppdager jeg stadig vekk nye ting som skjer og møter mange hyggelige mennesker. Om du går i Sinsen kirke så kan det forresten hende at du også får møte koret «Akkurat passe stor»… En herlig og sjarmerende liten gjeng 4-6 åringer.

Kor akkurat passe stor.