I Fossum kirke på Stovner er det onsdager kl. 12 det skjer.

Gudene ler når vi legger planer har det blitt sagt og denne uken så fikk jeg oppleve det. Ja, kanskje ikke så mye latteren egentlig, men så fikk jeg heller ikke oppleve så mye av den egentlige planen. Planen sa nemlig at jeg skulle ta på meg finklær (for det tror jeg er påkrevd der) og gå til Slottskirken på Akershus og høre på Bach. I realiteten fikk jeg oppleve en skikkelig høstforkjølelse og slik havna jeg isteden litt snufsende og småskjelvende I Fossum kirke på slaget 12, på en onsdag.

Fossum Kirke ligger rett over gata fra en av inngangene til det nyoppussa Stovner Senter.

De har nemlig hverdagsgudstjenester i Fossum kirke på onsdager og jeg kunne jo ikke gå en hel uke uten å gå i kirka. Det går jo ikke nå som jeg har blitt kirke-Kjersti. Og Fossum kirke var akkurat innen rekkevidde. Det var liksom bare dit jeg kom meg. Det er ofte slik med Groruddalen. Det er et sted man bare havner, når man våkner opp en morgen og forstår at det med slott og vakre borger er litt utenfor rekkevidde. Det er først når vi er her at vi forstår at det er gull vi har funnet, midt mellom gråsteinsbygningene. 

Idag skjer det. Familiekafe.

Fossum kirke ligger mindre enn et steinkast fra Stovner senter. I Stovner sentersvei 12 for å være eksakt. Eller rett over gata fra blomsterbutikken på det store nyoppussende kjøpesenteret som ligger der. Og kanskje er lokaliseringen en av årsakene. Det er umulig å ikke bli en del av lokalmiljøet når du holder til så innmari midt i smørøyet av det. 

Fossum kirke har bestemt seg for å bli en positiv drivkraft i lokalsamfunnet sitt. Og etter denne gudstjenesten så inviterte de folk i nærmiljøet på gratis familiekafe og tilbød samtidig leksehjelp til stedets barn og ungdommer. Ordentlig leksehjelp. Til alle. Ikke bare søndagsskoleleksehjelp med gullfiskklistremerker til. Men først skulle det altså være hverdagsgudstjeneste og jeg og en håndfull representanter, stort sett fra stedets eldre garde, hadde møtt opp.

Det inviteres for første gang til familiekafe, med leksehjelp, språkkafe og middagsservering.

Og det er noe med disse hverdagene. Jeg trivest best i de. Også i kirka. Det finnes en del av meg som fasineres av alt dette vakre, uvirkelige eventyret i gullfarget bling, men det er i det enkle jeg føler meg hjemme. Det er der jeg slapper av og virkelig lytter. Slik som jeg lytta til stemmen som  så inderlig vakkert sang Bibelsk salme fra galleriet bak meg denne dagen. 

Menighetsprest Svein Simonsen var ansvarlig for dagens gudstjeneste.

Jeg lytta til liturgen også, menighetsprest Svein Simonsen, som bad for Groruddalen og snakket om ildprøver og hvordan man er salig når man blir spottet, ja ikke om man blir spottet for å ha ranet, eller myrdet, og vært kriminell, nei, man er kun salig om man blir hånet for sin tro, ikke om man er en helt vanlig forbryter. 

Dagens tekst er hentet fra Peters brev til de første kristne i det som nå er Tyrkia og presten forteller om hvordan disse kristne var omringet av all verdens religioner og mennesker. Og jeg tenker at slik kjennes det nok litt ut på Stovner også. At man er en liten og standhaftig kristen menighet som er omringet av all verdens religioner og mennesker. Å være kristen gir ingen garanti for et lidelsesløst liv, fortsetter presten. Kristne blir ikke spart for lidelsen, men vi får hjelp på veien. Det rare er at akkurat det tror jeg alle de andre religionene også føler at de får. At de er noe alle religiøse faktisk har tilfelles. Troen på at de fordi de tror ikke er alene i sine prøvelser, men får hjelp. Allah akbar. Gud er stor. I alle religioner.

I sideskipet fant jeg et slagverk og dette ikonbildet av Jesus på korset.

Fossum kirke er en arbeidskirke som ble bygget i 1976. den er bygget i rød tegl og har 600 sitteplasser. 200 i hovedskipet og 400 i sideskipene. Arkitektene på dette prosjektet var Anker og Hølaas. Kirken har også et frittstående kirketårn med 12 kirkeklokker i og det er med dem min kirketur begynner denne gangen. Med kirkeklokkene. For om man kanskje tror at en kirke som ligger midt i smørøyet på Stovner kanskje ville gå litt stille i dørene, så tar man feil. Det kimer i kirkeklokker på Stovner. Høyt og lenge. Klokkespill. Med sanger jeg nesten kjenner. Det er ingenting stille ved denne kirken på Stovner. Den roper det ut. Jeg er her og jeg skal ingensteder. Kom heller du inn til meg. 

Kirketårnet på Fossum kirke: en høylytt kristen bastion.

Denne onsdagen er det første dagen i deres nye prosjekt Familiekafe. Hver onsdag fremover  kan du fra 13 – 19.00, etter at hverdagsgudstjenesten som begynner kl 12 er ferdig, møte opp i Fossum kirke. Her vil du kunne treffe nye mennesker, slå av en prat over en kaffekopp og så kan barna få hjelp med lekser.

Fra 13.00 er det leksehjelp for barn over 4. klasse nivå. Fra 15.00 arrangeres det språkkafe med musikk for hele familien og fra 17.00 kan man spise middag i kirken. Alt sammen helt gratis. 

Selv fant jeg ut at det var best å komme meg hjem til sofaen igjen før jeg smitta hele Stovner med denne forkjølelsen min, så jeg vet ikke hvordan det gikk med familiekafeen. Men jeg håper det ble vellykket. Slike initiativ fortjener å lykkes. Særlig på Stovner. Jeg synes egentlig hele Stovner fortjener å lykkes. Jeg liker Stovner, jeg. Jeg liker egentlig Stovner veldig godt.

Kirkeskipet i Fossum kirke.