Rammet av kjærlighet og Jakobsmesse

En gang var Jakob kirke en helt vanlig sognekirke i Oslo. Faktisk var Jakob kirke ved Ankerbrua og Hausmannsgate en helt vanlig sognekirke i 115 år. Helt til det i 1985 ble klart at sognet den tjente mer eller mindre var borte, erstattet av kontorbygninger og at de få som fremdeles bodde i området ikke gikk i kirka. 

Kulturkirken Jakob lyser opp i Hausmannsgate.

Daværende biskop i Oslo, biskop Andreas Aarflot, ønsket å rive kirken slik at den ikke unødig ble stående å belaste vedlikeholdsbudjettet, men riksantikvaren ønsket det annerledes. Og ikke lenge etter var kirken fredet. Allerede året etter, i 1986, begynte man som et samarbeid mellom kirkelig fellesråd og kirkelig kulturverksted å planlegge Jakob kirke som kulturkirke. Det skulle ta 14 år før prosjektet ble realisert. 18. februar i år 2000 ble den gamle kirken tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull i 1880, gjenåpnet. Nå som byens første og eneste kulturkirke. Faktisk er Jakob kirke den eneste rene kulturkirken vi har i Norge. 

De siste 18 årene har man hver søndag, fra september til mai, feiret Jakobsmesse i kulturkirken Jakob. Jakobsmesse er et samarbeid mellom studentprestene, som jeg også traff i Slottskapellet, og Kirkelig kulturverksted. Etter tur fremfører man gjennom året 5 gjennomkomponerte messer for band, sangere, tekstlesere og liturger. Messe for mennesker i bevegelse. Messe i hjemløshetens tid. Messe rundt et dekket bord. Messe under regnbuen og Rammet av kjærlighet. Jeg besøker Kulturkirken Jakob på en søndag hvor man fremfører messen «Rammet av kjærlighet», en messe som er komponert av Karoline Krüger og har tekster av Erik Hillestad. Den fremføres av profesjonelle musikere og sangere.

Store deler av Jakobsmessen var kirken svøpt inn i et vakkert, kunstnerisk, lilla lys som dannet bakteppet for en fin kulturopplevelse.

Dette var fint, tenkte jeg for meg selv, for det var nettopp det denne opplevelsen var. Fin. Kulturfin. En forestilling hvor alt flyter som det skal og ikke et eneste ord eller en eneste bevegelse ikke er innøvd. Vakkert. Perfekt. Helt frem til det hele kræsjlander et lite øyeblikk da jeg, kirke-Kjersti bestemmer meg for å gå for vinen og brødet de tilbyr. De har ekte brød denne gangen. Ikke glutenfrie oblater bakt ved Lovisenberg kirke og Stiftelsen Diakonhjemmet. Ekte brød som de tok, brøt det og sa… akkurat slik Jesus sa det. Gjør dette til minne om meg. Og det gikk bra med brødet. For bra. Jeg spiste det. Uten å dyppe det i vinen. Generaltabbe. Jeg burde ha kommet lengre enn å fremdeles gjøre slike nybegynner feil nå. Det er tross alt Oktober. Jeg har gått i kirka siden januar. Hver eneste uke. I hele år. 

Utdeling av nattverd. Jeg bomma og spiste brødet uten å ha dyppa det i vinen. Nybegynnertabbe. Selv etter 10 måneder med ivrig kirkegang. 

Likevel skjer det. Foran prest, band, lyskastere og en fullsatt kirke putter jeg tankeløst brødet i munnen uten å ha dyppet det i vinen. I det jeg innser feilen er det allerede forsent. Jeg er brødspisende og vinløs. Men presten lar seg ikke affisere. Raskt, før noen har merket seg feilen får jeg et nytt brød. Og blir med sterke blikk dirigert bort mot vinen. Dypp. Spis. Takk. Sett deg ned igjen. Jeg ler for meg selv av tabben mens jeg ser resten av forsamlingen gå opp, få sitt brød, dryppe det i vin, spise og sette seg. «Hovmod står for fall», sies det enten i en bibeltekst eller i et ordtak. Jeg vet ikke hvor det står. Jeg kan ikke dette her. Men jeg innser at jeg var hovmodig. Min strategi ellers i kirken har vært å se på naboen og forsøke å gjøre som ham. Idag var jeg uoppmerksom. Uforberedt. Og før jeg visste ordet av det så stod jeg der… i kirka… og spiste vinløst brød.

Fra prekestolen ble historien om Ruth og Naomi fortalt.

Oppe fra prekestolen leser en kvinne jeg føler at jeg burde vite hvem er fra bibelen. Historien om Naomi og Ruth. En historie om sorg, lojalitet og om kjærlighet. Ruths lojalitet og kjærlighet til sin svigermor Naomi reddet dem begge fra fattigdom og nød. Kvinnen jeg føler jeg burde vite hvem er leser mer også. Hun bringer den dype sorgen og smerten inn i kjærligheten de synger om denne kvelden. Gjennom dikt og vers tar hun oss med inn i den menneskelige smerte. Hun avslutter med et sterkt dikt om å ikke forsøke å løfte oss opp, men å møte oss der vi er. I smerten. Bare ligge der ved siden av oss. der vi er. Det er for slitsomt å skulle bli løftet opp hele tiden, når man er nede. 

Dagens liturger var Camilla O. Eskildsen og  Inger Anne Naterstad. Her står det foran altertavlen «Hydernes tilbedelse» malt av Eilif Perdersen i 1880.

Rammet av kjærlighet er en vakker forestilling. Den gir meg noe. Vakre sanger jeg ikke før har hørt. Bønn om å gi oss kjærlighet i våre liv. Påfyll. En vakker pause i en travel hverdag. Messen er fullsatt og jeg forstår godt hvorfor. Dette er en gave å få lov til å delta på. Helt gratis. Hver eneste uke. Ulike tema, ulike forestillinger. Profesjonelle og gjennomarbeidede versjoner av gudstjenestens kjente elementer. Jakobsmesse er en gave til byens befolkning. En vakker og givende gave.

Det er meget vakker lyssetting i Kulturkirken Jakob.

Kulturkirken Jakob byr på et variert program utenom messene også. Akkurat nå huser Kulturkirken Jakob den årlige Globaliseringskonferansen. Onsdag vil man kunne delta på en Svovelpreken holdt av Kai Eide etterfulgt av Sh!t Happens i kirkens krypte, Jakobs brønn. Sh!t Happens er et foredrag med livsgnist og humor hvor bla Ronnie M.A.G Larsen forteller om valget han og konen Jill måtte ta da de fikk vite at sønnen de ventet hadde downs syndrom. I tillegg til Ronnie medvirker Ruben som har blitt diagnoisert med uhelbredelig kreft og Niklas. Alle 3 er profesjonelle musikere.  18. oktober åpner utstillingen Kaleidoskop som har som formål å syneliggjøre våre medmennesker og søndag kan man igjen dleta på Jakobsmesse. Kulturkirken Jakob er en viktig, variert og aktiv kulturarena og et godt eksempel på hvordan gjenbruk av kirkebygg kan være en berikelse for alle.