Salmer og kanoner. Jeg har vært i slottskirka på Festningen vår.

Publisert 8. desember 2018 av Admin

Det finnes de som mener at jeg er slikt et dårlig kirkemenneske, jeg som ikke helt greier å forstå dette med Jesus akkurat slik de vil at jeg skal forstå det. Selv tenker jeg til tider at jeg nok er en heller sjabrere representant for den radikale venstresiden enn for Jesus. Og denne uken slår det ut i full blomst. Jeg har funnet et slott igjen. Og en kirke som er inne i et slott. Det hele er nokså fantastisk. Og skikkelig, skikkelig kult. Jeg er simpelthen fra meg av begeistring. Jeg oppdaga det ved en tilfeldighet i sommer en gang. At vi har en slottskirke og at det der inne er helt vanlige gudstjenester som du bare kan besøke. Til og med i strikkejakke om du vil. Jippi!

Jeg fant, jeg fant… et skikkelig festningsslott.

Jeg har jo visst at vi har en festning og et Kontraskjær hvor opptil flere av mine nærmeste familiemedlemmer til stadighet henger rundt under store fotballmesterskap. Jeg har bare ikke helt forstått at det faktisk er et slott der inne og en kirke midt inni det slottet. Tenk det. Det er et helt ekte slott der. Og det er vårt. Akershus festning er ikke bare en festning. Det er et slott!!! Og jeg vet ikke helt om min ekstatiske begeistring over å finne og kunne gå inn i slott er spesielt forenelig med denne radikale venstresiden. De har ikke tradisjonelt vært så glad i slott. Eller borger. Eller festninger som har vært brukt til fengsel og beryktede fangehull. Men det er jeg. Jeg er veldig, veldig begeistra for slott.

Jeg vet forresten ikke helt om jeg skal kalle dette slottet fint, selv om jeg har lyst, for egentlig er det ikke fint. Det er tøft og kult og barskt og på museet like ved så står det vaskekte tanks og kanoner og… Slottet til kongen vår er helt sikkert både vakkert og fylt opp av det mest delikate porselen og gull og glitter og rosa marmor, men har han munketårn, fangehull og nabotankser? Det har Slottet på Akershus. Og om de to slottene bestemte seg for å gå til krig mot hverandre så ville kongeslottet vært sjanseløst. Det er på Akershus det barske og kule slottet ligger.

Akershus festning er saluttpliktig. Det vil si at det på spesielle merkedager, som f.eks.17. mai skytes med kanon fra festningen. Dog ikke med disse. De bare stod der og pekte stygt på meg da jeg gikk meg litt vill i jakten på slottsinngangen.

Festningsanlegget og slottet på Akershus har stått der i 700 år og i alle de årene har det vært midt i sentrum av historien vår. Selv idag holder statsministerens kontorer til på festningsområdets ytre deler, akkurat slik vår regjering på 1700 tallet også holdt til der. Man vet ikke helt nøyaktig når dette festningsanlegget ble påbegynt, men det stod der og var sterkt nok til å holde den svenske hertugen Eirik Magnussen unna da han angrep i 1308. Trolig ble det bygd i i tiåret før dette. Håkon V, en av en lang rekke konger jeg ikke vet så mye om, påbegynte arbeidet med festningen etter at det under et angrep i 1287 ble klart at den gamle kongsgården ikke evnet å forsvare byen tilstrekkelig. Etter hans død fortsatte hans datter Ingebjørg og hennes sønn Magnus Eriksson byggingen før anlegget ble ferdigstilt under Håkon VI, en konge som mest av alt er kjent for å bruke sin kongetid til å forsøke å vinne tilbake de delene av Sverige han hadde mistet underveis. Deretter fikk slottet stå uendret frem til Christian II, en dansk-norsk konge som tidlig på 1500 tallet forsøkte å samle Norden til ett rike, begynte å gjøre enkelte endringer mens han som prinsregent bodde på slottet i perioden mellom 1506 og 1512. Fra midten av 1500 tallet og de neste hundre årene ble det gjennomført store ombygninger og Christian IV omgjorde middelalderborgen til et renessanseslott. De første århundrene av festningens levetid så bodde våre regenter på Akershus slott. Men siden 1661 så har ikke Akershus vært kongebolig. Det har derimot i tillegg til å huse våre regjeringer vært en militær forlegning. Og som festning har den holdt stand. Gjentatte angrep til tross. Den har aldri blitt inntatt av en fiendtlig styrke. Ikke i kamp. Men under den tyske okkupasjonen så ble Akershus brukt som forlegning av de tyske styrkene. Her bodde det tyske soldater i en brakkeleir på festningsplassen og 40 motstandsmenn ble henrettet på stedet og det var også her Vidkun Quisling ble henrettet etter at krigen var over og landssviker oppgjøret kom i gang. Dette er virkelig et anlegg som historisk så vel som nå har vært viktig for oss. Det har mange ganger stått i sentrum for begivenhetene. Noe det, etter en svært omfattende rehabilitering opp igjennom det siste århundret, også gjør idag.

Akershus slottskirke sett fra nesten bakerste benk.

I tillegg til statsministerens kontor så holder også forsvarsstaben og flere andre funksjoner tilknyttet forsvaret til på området. Dette er stedet hvor regjeringen vår inviterer viktige gjester til viktige middager. Det er også et sted hvor svært mange turister som besøker Oslo kommer innom på besøk. Forsvarsmuseet og Hjemmefrontsmuseet ligger på området og man kan delta på omvisninger på festningen og på slottet i åpningstidene. Slottsaler, tårn og skumle fangehull. Akershus har tross alt også vært ett av våre mest berykta fengsler, da under tilnavnet Slaveriet. Etter Kautokeino opprøret i 1852 var det hit alle deltakende samiske menn, med unntak av lederne som ble henrettet i Alta, ble ført. På 1800 tallet holdt også riksarkivene til her. Med Henrik Wergeland som sjef. Det er mye mektig historie, på godt og vondt, som finnes innenfor de standhaftige festningsmurene våre her.

Det antas at slottskirken, eller Garnisonskirken, opprinnelig ble innredet i sørfløyen på 1500 tallet og den ble ominnredet og restaurert rundt 1620 og igjen i 1738, 1911 og 1953 hvor den fikk det uttrykket den nå har. Akershus slottskirke er forsvarets kirke, men det er også en kirke som er åpen for oss alle og som vi er velkommen til å besøke. Kirken er formelt kongelig gravkirke og i mausoleet under kirken så ligger våre tidligere konger begravet. Man vet det ikke sikkert, men man antar at det mest sannsynlig har vært en kirke akkurat her siden begynnelsen av 1300 tallet. Og til denne historierike kirken, godt passet på av bevæpnede gardister, er det altså jeg møter opp denne søndagen. En søndag hvor det feires Jul på Festningen og små og store bymennesker er inviterte inn for å kunne delta i et variert program hele helgen. Her har de rebusløp, julegrantenning og pepperkakebaking. Du kan også få delta på fortellerstund i det gamle munketårnet eller bli med en slottsnarr på spøkelsesjakt.

Representanter fra Det norske solistkor.

Jeg derimot skal på høymesse med lystenning og salmesang i kirkerommet. Slottskirkeprest, Trygve Tyreid har med seg kantor Lars Notto Birkeland og sangere fra Det norske solistkor. Og vi har også med oss en trompet. Endelig, det er en stund siden sist jeg traff på en trompet i kirken nå. Tormod Åsgård fra Forsvarets stabsmusikkkorps som spiller trompet for oss. Og oss, det er mange. Kirken, som har plass til 150 mennesker er fullsatt. Kanskje fordi hele 3 dåpsbarn bæres til dåpen idag. Denne kirken er ikke en ordinær sognekirke, men personer med en bestemt tilknytning til forsvaret kan både gifte seg og døpe sine barn i denne helt spesielle kirken.

Endelig trompet!

Under kongebalkongen står det et norsk flagg med ett lys ved siden av og det første vi gjør denne dagen er å tenne minnelyset for våre falne soldater. Og jeg kjenner på et alvor. Dette slottet og denne kirken er ikke en slik kirke som man føler seg underpynta i om man møter i strikkejakke, men det er en kirke som innbyr til respekt. Ærbødighet. For de som kjemper for og har ofra livet sitt i kampen for landet vårt. Dette er en kirke som får deg til å rette opp ryggen og kjenne på de verdiene landet vårt er bygget på. Det kjennes at dette er forsvarets kirke. Kongebalkongen henger høyere opp enn prekestolen. Men samtidig så er den også uformell og nær denne slottskirken. Barna leker på det mest naturlige vis i kirkegangen og bestemødre og bestefedre tar stolte bilder av sine kjære. Dette er folkets slottskirke. Jeg trives.

Jeg trivdes på høymesse med dåp, nattverd og salmesang.

Bak meg leder representanter for Det norske solistkor oss gjennom salmene. Noen gangen alene, andre ganger sammen med oss. Trompeten er også med. Slottskirkepresten gir oss gode instruksjoner. Opp og stå. Ned å sitte. Dette verset skal koret synge alene. Nå synger vi alle sammen, sammen. Uproblematisk. En god opplevelse. Til og med bibelversene er skrevet for sånne som meg idag. Jesus på tempelplassen. Jesus som kastet alle pengevekslerne ut. Sammenlignet med Jesus rengjøring på tempelplassen blir vår julerengjøring liten, sier slottskirkepresten. Og forteller oss om Jesus, rettferdighet og at opprydningen består i å la Jesus rettferdighet komme. Jesus var ikke en krigsherre, sier han presten i forsvarskirken vår. Jesus hadde ikke en væpnet hær. Himmelkongen Jesus henvender seg først og fremst til de som er små i menneskelig målestokk. Vi må ta Jesus imot som et lite barn. Vi må se livet vårt i en større sammenheng. Kanskje kan vi også gi julegaver til flere enn de som står på listen? Det er en fin måte å minnes at vi, i Jesus, har fått noe stort. Og så sier vi takk for idag. Vi må skyndte oss. Det er mange omvisningsgrupper som skal gå gjennom slottet denne dagen. Og kirkerommet står på omvisningsruten.