I Prinsdal fins et eventyrslott av en moské og en ekte etterkommer etter profeten

Fra innsiden av Tauheed Moske i Prinsdal, mellom islaminspirerte, pynta lysekroner og overdådig arkitektur, kan du glimte urnorske berg og furutrær. Her forsøker moskeens medlemmer å forene livet i Norge, med troen og kulturen mange av medlemmene en gang vokste opp i.

Jeg har funnet et eventyrslott. Det er helt sant. Innimellom gråstein og furutrær midt i Prinsdal, ikke langt unna Hauketo stasjon så ligger det et eventyrslott. Det er gult og blått og har kupler og tårn og… jeg elsker det!

Jeg simpelthen elsker hvordan trehusene som ligger gjemt mellom trærne i nabolaget kikker litt sjokkert bort på den noe brautende nye naboen.

Tauheed Moske stod med sine kupler og minareter ferdig i 2013, men den har ikke helt grodd inn i sin plass her i verden enda. Kanskje vil den aldri helt gjøre det? I et nabolag preget av småhus som gjemmer seg i landskapet så krever det mot å våge å bygge noe som er så innmari annerledes.

Jeg er en moske, roper den kraftfullt ut og krever sin rett til å være akkurat det den er, akkurat der den er. Tauheed moske er et stolt stykke islamsk inspirert arkitektur som har bosatt seg blant furutrær og gråstein midt i et tradisjonelt norsk nabolag. Det er i grunnen noe rent vidunderlig over det hele.

Sin egen storstue

Som menighet har Tauheed bestått siden 1994, men sitt eget hjem fikk de altså ikke før de landa her i Prinsdal. Før dette bygget kom opp var deres siste samlingssted, etter er omflakkende liv, et telt på Alna. Og det må kjennes godt å endelig ha landa i sitt eget hus. Å kunne ha sin egen storstue som dekker alle deres behov.

Her har de bønnesaler og kontorer. Her er kjøkken og undervisningsrom. Vaskesal for å kunne stelle avdøde har de også, i tillegg til overnattingssuite for besøkende forelesere og imamer.

Massakeren i Karbala

Jeg besøker dem en fredag i september. Året er 1443. Måneden heter safar. I alle fall heter den det om vi følger hirjikalenderen. Den muslimske kalenderen. Ifølge den kalenderen så feira vi nyttår nå i august.

Og når jeg ankommer Tauheed moskeen så henger noen av dekorasjonene etter asjura-feiringen fremdeles oppe. Asjura betyr egentlig den tiende og det feires den 10. dagen av årets første måned. Eller Muharram, den hellige måneden, om vi skal bruke riktig terminologi.

Asjura feires både av sunni- og av sjiamuslimer, men av ulike grunner. Enkelte sunnimuslimer har asjura simpelthen som sin nyttårsfeiring, men for sjiamuslimer er asjura så mye, mye mer.

Her markerer man det sjiamuslimer beskriver som en av verdenshistoriens viktigste hendelser; massakren i Karbala og drapet på Husayn Bin Ali, Alis sønn og profeten Muhammeds barnebarn. Karbala ligger i dagens Irak og massakren skjedde i hijrikalenderens år 680. Dette er en hendelse som markeres av sjiamuslimer over hele verden hvert eneste år. Den muslimske kalenderen

Har du forresten noen gang lurt på hvorfor muslimske høytider tilsynelatende ser ut til å flyte rundt i storsamfunnets årshjul, helt uten mål og mening?

Du tenker trolig aldri over det til daglig. Kalenderen vår er for oss KALENDEREN, og vi tenker ikke over at det faktisk finnes flere alternative måter å regne tid og datoer på. Vi har siden 1700-tallet fulgt den gregorianske kalenderen. En kalender som i 1582 ble vedtatt innført i de romersk-katolske landene og som vi altså kom snublende etter og tok i bruk noen hundre år senere.

Vår kalender har 365 dager fordelt over tolv måneder, og sånn innimellom så får vi et skuddår med en ekstra dag for å få regnestykket til å nesten gå opp. Vår kalender er basert på hvor lang tid jorden bruker på å vandre rundt solen.

Den islamske hijri kalenderen derimot, den baserer seg på månens bevegelser. Også her er året delt inn i tolv måneder, men her begynner måneden den dagen da nymånen først er synlig og tar slutt når månen er ferdig på sin vandring for denne gang og en ny syklus kan begynne.

På tross av sine tolv fulle måneder er derfor hirjikalenderens år noen dager kortere enn vårt gregorianske år, og det gjør at de muslimske merkedagene kommer til litt forskjellige tidspunkt på vår kalender hvert år.

Og årets muslimske nyttår var nå i august. Hijri kalenderen ble først tatt i bruk noen år etter Muhammeds død og da bestemte man at man skulle regne tid, altså år null, fra det tidspunktet da profeten Muhammed begynte sin migrasjon fra Mekka til Medina. Selve ordet hijira betyr faktisk migrasjon.

Hva om religion bryter med vitenskap?

– I år hadde vi seminar under asjurafeiringen hvor vi snakket om reformasjon, sier imam Sheik Mahmoud Jalloul til meg mens han viser frem studierommet, hvor man i tillegg til å drive undervisning flere ganger i uken også har hatt ulike sosiale aktiviteter, som å se på fotball-VM på storskjerm sammen.

– Vi forsøker å ta opp ulike aktuelle temaer, og reformasjon er viktig på så mange områder i livet, sier han. – Jeg er en stor forkjemper for vitenskap, og jeg sier alltid at dersom den etterprøvbare, faktabaserte vitenskapen sier en ting og vår religiøse forståelse noe annet, så er det vår forståelse av religionen som er feil. Religionen er ikke i strid med vitenskapen, og om den fremstår som det, så har vi misforstått religionen.

Sjia og sunni, hva er forskjellen? Tauheed moskeen er en sjiamoske. Og når jeg spør Imam Jalloul om hva forskjellen på sjia og sunnimuslimer egentlig er, så svarer han at det vi må huske på er at sjia og sunnimuslimer først og fremst har veldig mye tilfelles. 90 prosent, eller mer, er helt likt.

Koranen er den samme. Historiene er de samme. Religionen er den samme. Og så fortsetter han med å forklare meg hvordan sjiamuslimer forstår hvorfor det ble et skille mellom disse to retningene.

Selve skillet er like gammelt som religionens begynnelse. Hvem skulle lede religionen videre etter profetens død? Altså bli kalif?

Ali var etterfølgeren

Og her må jeg bare innrømme at jeg tidligere kun har hørt historien fra et sunniperspektiv. «De ville ha Ali, profetens nevø og svigersønn til leder. Med det implisitte «du vet nepotisme» som et uutalt etterheng. Og så har historien slutta der.

Nå får jeg den andre historien. Historien om hvorfor de som etter hvert ble sjia-grenen mente at Ali var den som skulle lede muslimene videre. Imam Jalloul trekker frem tre ulike steder i koranen hvor han mener det pekes på Ali som Muhammeds etterfølger og at Muhammed selv forsøkte å utpeke ham som det før han døde, slik at det kunne bli fred mellom hans ulike følgere.

«Jeg er vitenskapsbyen, og Ali er døra», skal profeten ved en annen anledning ha sagt. I sjia-tradisjonen blir det tolket som ett av flere tegn på at det var Ali som var ment å overta lederposisjonen etter Muhammed. Han var den som var mest egna, mest rettferdig. Den Muhammed ønsket.

Føler meg privilegert

Jeg vet ikke hvem som forteller historien riktig. Sjia med sin tro på at profetens etterfølger alltid var ment å være Ali eller sunniretningen, som valgte en av Muhammeds nærmeste følgesvenner, hans svigerfar Abu Bakr, til leder og kalif, men jeg vet at jeg føler meg privilegert som får sitte slik som dette her og få dette forklart fra mennesker som har dedikert sitt liv til å lære om og lære bort disse historiene.

Imam Jalloul er kunnskapsrik, og jeg går ut av kontoret hans mye klokere enn da jeg kom inn.

Hvor fins sjia?

På verdensbasis er ca 15 prosent av verdens muslimer tilhørende sjia-retningen. Og sjia utgjør majoriteten av muslimer i Iran, Azerbaijan, Irak, Bahrain og Jemen. Og er en minoritet i flere andre land, som i Libanon, hvor imam Jalloul har sin opprinnelse og hvor det anslås at omkring 40 prosent av befolkningen tilhører sjiaretningen.

Her i Oslo har denne moskeen 1200 medlemmer som kan glede seg over å være en del av et aktivt og variert miljø. Og opplæring i religionen er faktisk noe av det de bruker mest tid på. De har ulike klasser hver dag i ukedagene.

Imam Jalloul understreker at de forsøker å sette fokus på viktige samfunnsspørsmål og på dialog med andre trossamfunn. Han gir meg også en pamflett de har fått utarbeidet på norsk, urdu og arabisk, hvor tvang i religionen og spesielt i forhold til ekteskap tas opp. Tvang er ikke forenelig med islamsk lære slår denne pamfletten fast.

Innovasjon under korona

Under koronanedstengningen så har det meste av undervisning foregått på nettet. Der har de også hatt quiz-kvelder, hvor man ved hjelp av Kahoot-appen fikk svar på hvem av moskeens medlemmer som kunne mest om alt fra norsk geografi og politikk til korankunnskaper. En fin måte å bygge og beholde fellesskap på, selv når man ikke kunne møtes fysisk.

Under ramadan både i år og fjor så har de laget et eget interaktivt underholdningsprogram for barn på Youtube. Det er noe de kommer til å fortsette med også etter korona. De har sett verdien i å nå ut til de som ikke like lett kan gå i moskeen hver dag. Koronaen har gitt mye spennende innovasjon. Også i moskeene. Profetens etterfølger, i Prinsdal

Moskeen har et stort kvinnerom. Det ligger i første etasje og står ikke tilbake for hovedbønnesalen, hverken hva dekorasjoner eller teppekvalitet angår, og det hender at det er så mange som kommer til fredagsbønn at man må ta den i bruk også da.

Men ikke denne fredagen. Denne fredagen vil det ikke komme så mange, forteller både Imam Jalloul og Imam Syed Hasan Rizvi, som holder fredagsbønnen sammen med Imam Jalloul.

Imam Rizvi jobber også som imam i denne moskeen. Jeg er læregutt, sier han med et smil om munnen og peker på Imam Jalloul som sin læremester. Imam Jalloul på sin side svarer med å spørre meg om jeg vet hvorfor de to har ulike farger på sine turbaner.

Imam Jalloul bærer en hvit turban, mens imam Rizvi bærer en svart. Kun de som er profetens etterfølgere kan bære svarte turbaner, smiler Jalloul og legger til at er det ikke fantastisk hvordan migrasjon har ledet en av profetens egne etterkommere først til India, hvor hans forfedre holdt til, og så hit til Norge og til denne moskeen?

Ensomt bak kvinneforhenget

Denne fredagen er det mange som er på reise i forbindelse med asjurafeiring og enda flere holder seg hjemme på grunn av et pågående koronautbrudd og testing, blir jeg fortalt.

Kvinnene bruker derfor ikke kvinnerommet, men sitter bak et forheng som deler den store bønnesalen i to.

Og der, bak forhenget, der sitter jeg, alene. Og kjenner plutselig at jeg er litt sjalu på fotografen som er på mannssiden og kan se, såvel som å høre.

Etter hvert så får jeg faktisk selskap av en annen kvinne også. Det var godt at du kom tenkte jeg for meg selv. Det begynte å bli litt ensomt her bak forhenget.

Urnorsk midt i det muslimske

Under selve bønnen blir jeg sittende og lytte. Hva er likt og hva er annerledes under bønnen? Først har de en tale på arabisk. Deretter holder imam Jalloul en tale på norsk.

Han snakker om ærlighet, om at du ikke kan lure Gud og at om du tror du gjør det, så lurer du bare deg selv.

Det finnes folk som bare tenker på egen fortjeneste, som ikke tenker på at det de gjør vil påføre andre mennesker skade. Men verst er de som selger falske ideer til våre barn. De som lurer dem.

Den verste av alle mennesker er de som lurer andre mennesker, avslutter han med, og jeg er enig. Å lure mennesker, manipulere dem for sin egen vinnings skyld, det er noe av det verste jeg ser også, tenker jeg for meg selv, før jeg lar synet av den overdådige, islaminspirerte, pynta lysekrona blande seg med de urnorske berg og furutrebildene som dukker opp i vinduene bak.

For et herlig bilde på dette besøket. Det urnorske landskapet som skimtes midt inni denne fremmede arkitekturen og dekoren. Akkurat slik moskeen her forsøker å forene livet i Norge, med troen og kulturen mange av medlemmene en gang vokste opp i.

Det er nemlig det han håper å oppnå, betror han meg, Imam Jalloul. Han ønsker at moskeen skal være et sted hvor den norske og den kulturidentiteten man har tatt med seg hit kan smelte sammen og man kan ta med seg det beste fra begge, forent med religionen og troen.