Ramadan er over, og i dag feirer vi eid. Her er Imam Saidy, på Lindeberg, sitt budskap

– Ramadan er en måned for utholdenhet, for tålmodighet, for solidaritet og samhold. Måneden for spirituell vekst. En måned for å gi Allah sin oppmerksomhet og for å faste.

Ramadan ti siste og mest hellige dager er akkurat over, og folk feirer eid. Jeg har snikbesøkt Daru Salaam moskeen, eller altså den gambiske moskeen, på Lindeberg.

Jeg feiret tross alt ramadan med tre gambiere i hus, og hva kan vel da være mer passende enn å besøke den gambiske moskeen for å forsøke å forstå hva ramadan og islam egentlig handler om?

Tre fredager har jeg sittet og hørt Imam Saidy bruke Facebook til å spre det budskapet han mener at det er viktig at menigheten hans reflekterer over under ramadan.

Tre påminnelser fra en lett tilgjengelig moske

Påminnelser kaller han dem, imamen. Ikke prekener, ikke taler, men påminnelser. Og hver av dem har altså vart i ca 15 minutter, og de har blitt kringkastet via Facebook.

Det faktum at imamen taler til sin forsamling på engelsk, gjør at dette for meg er en av de mest tilgjengelige moskeene, hva forståelse angår. Og det gjør at jeg i denne koronatiden bestemmer meg for å avlegge dem enda et besøk.

Må Allah velsigne oss og ha nåde med oss, både de som lever nå og de som er døde. Må Allah tilgi alle våre synder og alt det vi ikke rekker til i. Må Allah velsigne våre dager og våre netter og inkludere oss i de av hans flokk som skal få entre paradiset.

Må han redde oss fra ilden i helvete og fylle dagene våre med glede. I en koronafri verden. Må Allah la oss møte mange flere ramadan-måneder i god helse, i velvære og i velstand. Må Allah gi oss fred og harmoni i verden. Må han gi oss en helsefremmende livsstil for alle i verden og spesielt for våre brødre og søstre i troen på Allah.

Omtrent slik lyder bønnen Imam Saidy åpner med, den første fredagen i Ramadan.

Og selv om jeg ikke helt greier å svelge dette med frykten for helvetes flammer og troen på at noen mennesker skal rammes av det, så er jeg helt med ham når han taler om god helse, velvære og velstand: for alle verdens borgere… fred og harmoni… mellom alle mennesker. Og nåde.

Profeten leste koranen i sin helhet hver ramadan

Imam Saidy snakker om nåde. Ramadan er nådens måned sier han. Nådens måned, tilgivelsens måned og måneden som gir frelse og amnesti fra straffen i helvetes flammer.

Ramadan er en måned for utholdenhet, for tålmodighet, for solidaritet og samhold. Måneden for spirituell vekst. En måned for å gi Allah din oppmerksomhet. Å faste er en stor spirituell handling, sier han.

Og det er ikke bare mat og drikke vi skal avstå fra. Vi skal avstå fra alt som Gud ikke liker. Våre hender, våre øyne, våre ører, våre føtter alt deltar i fasten og ikke bare stopper vi dårlige vaner i ramadan, vi bruker også måneden ramadan til å bli kvitt dårlige vaner for alltid.

Da profeten levde så leste han gjennom koranen sammen med engelen Jibril (Gabriel) en gang hver ramadan, sier imamen.

Og hver eneste ramadan i veldig mange år, så har jeg lyttet til det samme bli utført i mitt hjem. Slik er det nok i mange hjem hvor det bor muslimer under ramadan. At noen sitter og resiterer koranen. Det er slik jeg vet at koransangen som ikke er sang er vakker å lytte til.

Ramadan er måneden for å lære og for å gi, fortsetter imamen. Profeten var alltid sjenerøs, men under måneden ramadan, mens han brukte tiden på studier sammen med engelen Jibril, så var han bestandig mer sjenerøs enn ellers.

Renter fører til urettferdighet og lidelse

Du går ikke konkurs når du handler med Allah, sier imamen og snakker om at man kan gi både i hemmelighet og ute i det åpne. Men uten å gi for å vise seg frem. Det er en handel hvor du ikke kan tape.

Allah vil gi dem den belønningen de fortjener, og dette er årsaken til at Allah har gitt forbud mot å ta renter mellom oss. Fordi det ville gi urettferdig belønning til de rike og utnytting av de fattige.

Det er en urett, og det er urettferdig. Det er noe som bringer stor lidelse til en høy andel av verdens befolkning.

Men når Allah gir belønning så gir han uten grenser. Han er den som gir mer enn du noensinne kunne forestille deg. La oss derfor gjøre godt. Da vil vi også motta det som er godt. Og husk: uperfekte som vi er. Allah tilgir.

Nåde er essensielt, også i islam

Her sitter altså imamen og holder en tale om tilgivelse og om nåde.

Vi ber til Gud om at han må sende sin nåde, sin tilgivelse, og om at han må frelse oss fra straff og fra helvete og gi oss adgang til himmelriket. Jannah. Ramadan er måneden hvor vi oppnår en slik nåde og tilgivelse. De første ti dagene av ramadan symboliserer Allahs nåde.

Og i de neste ti så gjør man seg selv til en kandidat for å oppnå Allahs nåde og velsignelse, før man altså i de siste ti dagene, og spesielt i den ene hellige natten, kan oppnå amnesti for sine synder og utilstrekkelighet.

Våre forfedre og de som virkelig gir seg hen til denne ummahen, de hadde en tradisjon hvor de i seks måneder før ramadan brukte tiden på å be om å få en god begynnelse på ramadan, mens i seks måneder etter ramadan, så bad de om at deres ramadan ville bli godtatt, forteller imamen videre.

Så la oss bruke denne muligheten, denne måneden hvor alle portene til himmelriket er åpne og alle dørene til helvete er stengt, til å angre og til å delta i bønn, i dhikr, i veldedighet.

La oss hjelpe hverandre og gjøre livene til hverandre enklere. Kast ikke bort denne muligheten, kommuniser med Allah direkte, og du vil finne at han er nær deg og klar til å komme deg i møte.

Profeten sov ikke om nettene de siste ti dagene av ramadan. Han var våken, og han ba og gjorde dhikr. Ofte vekket han også opp sin familie slik at de kunne delta i bønnen. Det gjorde han aldri ellers. Kun i disse siste ti dagene.

Bønneyoga

Bønneyoga kalte en liten jente jeg kjenner det da hun så muslimsk bønn for første gang. Og så stilte hun seg ved siden av og gjorde bevegelsene sammen med de som ba. Muslimsk bønn er nemlig et ritual hvor kroppen og bevegelse er en del av det hele. Det er ord og bevegelse i harmoni.

De fleste har kanskje fått med seg at man i bønnen vender seg mot Mekka, men visste du at det finnes studier som hevder å dokumentere at dersom man utfører bevegelsene i bønnen korrekt, så har de også en positiv effekt på den fysiske helsen?

Nesten alle musklene i kroppen er involvert i en korrekt utført salah, eller altså muslimsk bønn, skriver noen studier. Det er veldig bra for muskler, sener og blodgjennomstrømming. Et annet studie peker på at de som praktiserer muslimsk bønn regelmessig hadde betydelig bedre balanse enn en referansegruppe.

I tillegg kommer det som regnes som fordeler i forhold til meditasjon og tilsvarende bevegelser som man kan finne i Tai chi og yoga. Muslimsk bønn kan altså ha noe for seg. Kanskje? Bevegelse, ned på kne, pannen i bakken, opp igjen. Stå stille, bøye seg, ned igjen, pannen i bakken igjen… Salah…

En stor del av disse ti siste dagene er være våken og gjøre salah. Dette er nemlig svært gunstig å gjøre den ene natta da alle himmelens engler kommer ned. Da får du nemlig oppfylt alle dine bønner.

En annen nattlig aktivitet gjennom disse siste ti dagene, som noen muslimer praktiserer i tillegg til mat og drikke, er dhikr, eller zikr. Da gjentar man enkelte setninger som den muslimske trosbekjennelsen, Guds navn eller kanskje sier de setningen «det finnes ingen andre Guder enn Allah, på arabisk.

Det har vi lært oss gjennom østlige tradisjoner som yoga. Mantra og hellige ord er også endel av den muslimske hverdagspraksisen.

Disse rare dagene med stengte moskeer og et stengt samfunn

Jeg ser at muslimer, akkurat som resten av samfunnet, har funnet digitale løsninger. De når ut. De forsøker å holde på menigheten sin, på samholdet, på den religiøse formidlingen. Og om målet kun hadde vært å få et innblikk i religiøs forkynnelse, så kan det digitale være minst like lærerikt som et oppmøte i en moske.

Men man går glippet av samholdet, av samfunnet, av smil og mennesker som møtes til fellesskap. Jeg gleder meg til å kunne fullføre dette prosjektet, men jeg håper også at fortsettelsen snart vil bli utenfor det digitale rommet.

Jeg håper vi snart kan møtes… fysisk og bekymringsløst… slik vi gjorde det…. for lenge siden… i 2019.