Gullregel nr. 2

Mitt samvittighetsfulle selv;
Vær fast i troen gjennom livets prøvelser og utfordringer.

Pir Zias kommentar:
Den første regelen handler om å være konsekvente i våre prinsipper midt i tester og
prøvelser, og denne andre regelen ber oss, i tillegg til å holde fast ved våre prinsipper, om å
ha tro og ikke vike for fortvilelse, fordi hvert nytt øyeblikk bringer nye muligheter og nye
rammer.

Poeten Tulsidas sa at Ravana, demonkongen som bortførte Sita, var Ramas største
hengivne. I likhet med Rama møter vi alle forskjellige typer tester og prøvelser i livet vårt, og
vanligvis møter vi disse utfordringene med frustrasjon, og ønsker at problemet bare skal
forsvinne. Men hvis vi ser på problemene våre som tester og prøvelser, ser vi at vi blir
provosert til å kunne respondere på en måte som bringer frem hittil uavslørte dimensjoner
av vårt eget vesen. Hvis alt var letthet og komfort, ville ingen av disse egenskapene noen
gang manifestert seg. Hvis det ikke fantes feil eller feilvurderinger, kunne aldri tilgivelse og
medfølelse vises. Så akkurat som vår begrensning setter scenen for den guddommelige
tilgivelsen, så gir prøvelsene vi møter i livet en mulighet for legemliggjøring av vår værens
kvaliteter som ellers bare eksisterer som frø.

Hvis man har blitt utfordret, hva ville det bety å tenke på personen eller omstendighetene,
ikke som en fiende, men som ens største hengivne? Hvis noen provoserer deg, kunne du
tenke deg at her er en person som ber om å lære av det jeg kan si eller gjøre? Selvfølgelig,
når vi blir provosert, forventer den som provoserer oss generelt at vi vil reagere slik vi
tenker er naturlig; med sinne og harme. Men anta at vi skuffer den forventningen og
overrasker motstanderen vår med kvaliteter av væren som forvandler selve møtets natur.
Da blir ens motstander virkelig situasjonens elev.

Men så har du kanskje funnet deg selv med en som engasjerer deg i konflikten med
en slik integritet at selv om interessene dine er forskjellige, kan du ikke annet enn å
respektere den andre, og se ham eller henne på en måte som en venn. Tilsvarende
kan vi strebe etter å være en slik en, at de som befinner seg i konflikt med oss, mens
de fortsetter å forfølge denne uenigheten, vil bli tvunget til å erkjenne integriteten i
våre tilsvar.

Hva tillater denne integriteten å vise seg? Det er et hint i denne regelen: å være fast i
troen. Tro er håp; man synes ikke synd på seg selv, men føler alltid den
guddommelige beskyttende hånden over hodet, selv når ting er som mørkest. Tro gir
en fasthet, styrke og motstandskraft, uansett hvor vanskelige omstendighetene er.
Troen gir klarhet i hensikten slik at man ikke faller for fristelser. Med tro føler man at
dette også skal gå over, og det som er av viktigst er at jeg møter det med integritet,
ærlighet, medfølelse og god vilje. Troen forsikrer meg om at jeg vil være en kanal der
de guddommelige navnene mer og mer kan åpenbare seg i verden. Ikke bry deg om
berømmelse og formue, bare la deg selv være et gjennomskinnelig vesen der det
guddommelige liv mer og mer kan realisere seg selv på jorden.

Mitt samvittighetsfulle selv, vær fast i troen gjennom livets prøvelser og utfordringer.

Commentary in english:
The first rule concerns being consistent in our principles amidst tests and trials, and this second rule asks us, in addition to holding to our principles, to have faith and not give way to despair, because each new moment brings a new dispensation.

The poet Tulsidas said that Ravana, the demon king who abducted Sita, was Rama’s greatest devotee. Like Rama, we all face tests and trials of different kinds in our life and ordinarily we meet these challenges with frustration, wishing the problems would just go away. But if we look at our problems as tests and trials, we see that we are being provoked that we might respond in a manner that brings forth hitherto unrevealed dimensions of our own being. If all were ease and comfort, none of these qualities would ever manifest. If there were no mistakes or misjudgements, forgiveness and compassion could never be shown. So just as our limitation sets the stage for the Divine Forgiveness, so the ordeals that we face in life provide an opportunity for the embodiment of qualities of being that exist otherwise only in seed.

If one has been challenged, what would it mean to think of the person or the circumstance not as an enemy but as one’s greatest devotee? If someone provokes you, could you think here is a person who is asking to learn from what I might say or do? Of course when we are provoked, the one who provokes us generally expects that we will react in kind; with anger and resentment. But suppose that we disappoint that expectation and surprise our adversary with qualities of being that transform the very nature of the encounter. Then one’s adversary really becomes the student of the situation.

But then perhaps you have found yourself with one who engages in the conflict with such integrity that although your interests are different, you cannot help but respect that other one, and see him or her in some sense as a friend. So we might likewise strive to be such a one, that those who find themselves in conflict with us, while they might continue to pursue that disagreement, will be compelled to acknowledge the integrity of our responses.

What allows this integrity to show itself? There is a hint in this rule: to be firm in faith. Faith is hope; one does not pity oneself but feels the hand of the Divine protection and guidance always above one’s head, even when things seems darkest. Faith gives one firmness, strength, and resilience, however difficult the circumstances. Faith gives clarity of purpose so that one does not succumb to temptations. With faith one feels that this too shall pass and what is of utmost significance is that I face it with integrity, honesty, compassion, and good will. Faith assures me that I will master and embody those qualities that are being summoned forth in me and that I will be a channel through which the Divine Names can more and more reveal themselves in the world. Never mind fame and fortune, just let yourself be a transparency through which the Divine Life can more and more realize itself on earth.

My conscientious self, be firm in faith through life’s tests and trials.