Hæ? Ridder??? Seriøst!!!

Det er så mange vanskelige ord i denne delen av tradisjonen. Ridderregler, chivalry, knighthood of purity. Det er ord som virker så fjerne fra resten av livet. Ord fra en annen tid. Ord som jeg ikke kjenner meg hjemme i. Jeg er ingen renhetens ridder… og ikke vil jeg være det heller. Jeg ville tvert imot bli litt skremt om jeg møtte et menneske som henviste til seg selv som renhetens ridder. Det høres ikke ut til å være et menneske for meg.

Men la oss hoppe over renheten og begynne med ordet regler. Chivalry, eller altså riddertradisjonen har sine røtter i helt andre tider og på helt andre steder enn dagens moderne samfunn. Chivalrytradisjonen er på ingen måte funnet opp av hverken Hazrat Inayat Khan eller av vestlig sufisme, men den presentasjonen av chivalry som du finner på disse sidene her er chivalrytradisjonen slik den presenteres i vestlig sufisme, i Inayatiyya og i arven etter Hazrat Inayat Khan.

Chivalry er hjertet av all sufisme, det alt er bygget på, sa den første norske sufipresten, «Shamcher, Bryn Beorse», eller altså Brynjolf Bjørset som han het før han ble amerikaner i sin bok «man and his mysterious universe».

Og likevel så kjenner jeg ingen som er mindre bundet av regler og mer opptatt av frihet og sannhet enn nettopp vestlige sufier. Selve ordet regler vekker trassen og opposisjonen i oss, i alle fall i meg. Regler er noe de religiøse driver på med. De som tankeløst følger regler og religioner uten tanke på konsekvensene. De som aksepterer at sånn er det… uten å spørre om hvorfor og hvordan … når de møter regler i religiøs forstand. Du finner ikke vestlig sufisme uten å ha forkastet regler og religion først… gjerne mange, mange ganger. For ikke å snakke om tanken på renhet… kyskhet… som mål… og som maktmiddel. Det er religionenes livsfarlige minefelt vi beveger oss inn på når vi snakker om «knighthood of purity», om chivalryrules, riddere og regler. De er få ting som har gjort mer skade i verden enn krav og regel og renhet…

Og likevel så er altså chivalry selve fundamentet av alt det vi tror på, alt det vi er. Og jeg tror oppriktig og ærlig at dersom alle mennesker, religiøse og ikke religiøse, fattige og rike, smarte og dumme, alle!!! tok et par minutter ut av sin dag og reflekterte over disse reglene så ville vi ha sammen skapt et mye bedre samfunn. For oss alle.

For ridderregler er ikke egentlig regler, de er kontemplasjoner. 40 setninger som du inviteres til å reflektere over. Stå opp hver morgen og si en ridder regel til deg selv, til din egen samvittighet. Dette er ikke en regel for noen andre. Dette er en setning du inviteres til å tenke over sammen med din egen samvittighet. Dette er en invitasjon til å lære mer om deg selv og om hvordan du påvirker og påvirkes av verden.

Mitt samvittighetsfulle selv kom ikke med falske påstander, utfordres du på å si til deg selv hver morgen i 40 hele dager i jernregel nr 1. Begynnelsen. Hva skjer egentlig med livet ditt, med dine relasjoner, til andre og til deg selv om du i 40 dager lever etter denne regelen? Mitt samvittighetsfulle selv kom ikke med falske påstander.

Du begynner med jernreglene. 40 dager på hver av dem. Mitt samvittighetsfulle selv… en dialog og en observasjon mellom deg… og deg selv. Selv trodde jeg at jeg kjente meg selv og mine vaner og uvaner nokså godt, men ridderreglene har definitivt gitt meg mange aha opplevelser og nyttige erfaringer.

Etter jernreglene begynner du på kopperreglene, etter kopperreglene sølvreglene og etter sølvreglene er unnagjort kan du ta tak i gullreglene og så etter noen år så er du altså ridder og kan få utsendt ridderdiplom om du ønsker det. Ridderdiplom er faktisk en virkelig ting. Og du kan få delta i en adlingsseremoni også om du vil, men du trenger ikke… Det viktigste er det du kan lære om deg selv og om andre gjennom å reflektere deg gjennom disse kontemplasjonene (eller altså reglene).

Ridderreglene både er og ikke er knyttet til Inayatyya, eller den vestlige sufibevegelsen. Det er ikke en øvelse forbehold initierte eller de som på andre måter er nær oss hverken i tro eller handling. Ridderreglene er for alle og de passer egentlig akkurat like godt for religiøse som for ateister. De gir også et godt fundament for å kunne jobbe med noe sammen på tvers av ulike religioner.

Det finnes flere riddergrupper rundt omkring. Et par av dem er i Oslo. Og det er alltid rom for å danne nye grupper. Man kan helt fint jobbe med disse reglene alene, men det kan også være spennende å jobbe sammen i grupper hvor man diskuterer det man lærer om seg selv og andre og hvordan erfaringen med å jobbe med reglene er.

For meg hadde det vært en drøm å kunne delta i en slik gruppe sammen med mennesker med ulik religiøs og politisk stå sted og varierende grad av tro… på noe som helst. jeg tror det hadde vært særdeles lærerikt for oss alle. Og det, det kan du faktisk anse som en invitasjon. Bli med og la oss jobbe med disse reglene som ikke er regler sammen og se hvor det leder oss. Ridder eller ikke ridder.

Om du vil lese mer om chivalry og knighthood of purity så finner du mer informasjon her og her.