Har kvinnene en plass i islam? Ved Islamic Culture Centre på Grønland lærer jeg om kvinnene fra islams gullalder

Jeg har hørt rykter om dem. De sterke og frie kvinnene som var rundt profeten Muhammed. Men jeg kjenner dem ikke. Denne søndagen skal det endre seg. Jeg skal endelig få bli kjent med dem. Disse kvinnene som i sin samtid ga viktige bidrag til utviklingen av samfunnet og religionen.

Seerah Shabiyat, et møte med kvinnene rundt Muhammed er tittelen på ettermiddagens møte. Jeg er tilbake hos Islamic Culture Centre, den aller første moskeen jeg besøkte. Men denne gangen er jeg i kvinnesalen i 1. etasje.

Hijaben henger på halv åtte. Det jeg trodde kunne bli et ideologisk problem for meg, viser seg i stedet å bli et praktisk et. Jeg er skikkelig dårlig på hijabknyting. Skikkelig, skikkelig dårlig. Det er forresten mulig at jeg kunne ha droppa hijaben i dag. Det er noen kvinner der inne uten.

Det første vi får høre er koransangen som ikke er sang. En kvinne synger den. Og på et vis kjenner jeg at jeg kommer nærmere denne sangen som ikke er en sang. Den kryper seg dypere inn i hjerterota når det er en kvinne som fremfører den. For det er akkurat det her jeg synes er vanskeligst med muslimer, moskeer og islam. Det jeg frykter. Kvinnesynet. Kvinnens plass. Har kvinner plass?

Kvinnenes styrke

Der majoritetssamfunnet ser ut til helst å bare ville snakke om patriarkat og undertrykte kvinner, så har jeg også opp igjennom vært lamslått av styrken jeg har funnet hos mange muslimske kvinner.

Styrken, men ikke styrken alene. Vi er i ferd med å få en svært høyt utdanna generasjon av unge muslimske kvinner. De er advokater, religionsvitere, forskere og ingeniører. De er hjertekirurgene som vil redde livene våre og økonomene som vil sørge for at landes økonomi vil fortsette å vokse.

Unge muslimer er, i likhet med mange andre med innvandrerbakgrunn, en enorm ressurs. Unge menn, så vel som unge kvinner.

Kvinnene av paradiset

Batoul von Angell heter vår første foredragsholder denne kvelden. Og på syngende nordnorsk tar hun oss med på en reise tilbake til tiden da profeten Muhammed levde på jorda. Shabiyat, eller profetens kvinnelige ledsagere, sier hun, det er de 11 kvinnene som befant seg rundt Muhammed i hans samtid. Disse kvinnene ble i en profeti tildelt æren av å inneha en direkte billett rett til paradiset.

Innflytelsen til disse kvinnene finnes på alle områder i samfunnet. Du fant dem i religionsutøvelsen, i politikken og de deltok aktivt i krig og fantes på slagmarken, både for å ivareta sårede og i kamp.

Handel, jordbruk, medisin, sykepleie, undervisning, forkynnelse, lovfortolkninger. Kvinnene var over alt i samfunnet, og de var der på lik linje med menn. Respekterte og fullverdige medlemmer av samfunnet. Deres femininitet ble regnet som en styrke i samfunnet. De var på ingen måte betraktet som det svake kjønn.

Oi, tenker jeg med forbauselse. Her i vårt samfunn så er det mange som setter likhetstegn mellom islam og patriarkatet. Og så er det dette her som er historien om kvinnene rundt profeten selv.

Batoul von Angell sier at hun denne dagen kun har tid til å fortelle historien til tre av disse kvinnene. Safiyyah bint Abdul Muttalib, Asma bint Abu Bakr og Umm Aiman bint Tha´labah (ra). Bint betyr forresten datter. Så slik jeg, om jeg hadde levd i Norge i vikingtida ville ha fått navnet Kjersti OddJarlesdatter, så heter altså disse damene Shafiyyah, datter av Abdul Muttalib og Asma, datter av Abu Bakr. Kulturer og tradisjoner er både ulike og til tider også overraskende like.

Deltok i krig

Umm Aiman bint Tah´labah var mørkhudet, opprinnelig fra dagens Etiopia, og slave i familien til Muhammed. Han kalte henne mor, etter at hans egen mor døde. Frigitt, gift, skilt, så lykkelig gift med den mye yngre fostersønnen til Muhammed. En dame med en direkte billett rett til paradiset. Og dessuten så var hun kriger. På ekte.

Hun deltok faktisk i flere kriger, blir jeg fortalt. Men jeg får kun lære om to av dem denne dagen. I den første så nøyde hun seg med å stelle sårede soldater og gi stridende vann, men i den andre så deltok hun aktivt i kamphandlingene selv.

Og av ting jeg ikke trodde om islam, så kommer akkurat dette nokså høyt oppe på lista. At en kvinne, ikke bare en hvilken som helst kvinne, men en av de kvinnene som stod aller nærmest Muhammed, selv aktivt deltok i kamphandlinger, side om side og likestilt med menn. Det stemmer ikke overens med bildet mange har forsøkt å tegne for meg av kvinner i islam.

Reddet Medina

En annen tøff kvinne som også deltok aktiv i krig var profetens tante på farssiden eller altså Safiyyah bint Abdul Muttalib. Som en av de første som valgte å følge Muhammed og en av få fra Mekkas sosiale elite, så var det kanskje ikke en selvfølge at det var nettopp denne damen som noen år senere skulle redde Medina fra å bli angrepet.

Mens mennene var ute i et ærend, så var nemlig kvinner, barn og eldre tilbake i byen. Og da en spion kom inn for å se om det var trygt for dem å angripe byen, så var det Safiyya som oppdaget ham og som deretter tok livet av ham med en påle.

Akkurat den delen av historien er visstnok litt usikker, men at hun redda både de som var i byen og muslimene fra et stort bakholdsangrep, det er det visst ingen tvil om.

Vær sjenerøs

Abu Bakrs datter Asma var derimot ingen kriger, men spilte en viktig rolle under migrasjonen fra Mekka til Medina. Abu Bakr var Muhammeds nære venn og tilhenger. Men hans kone var ikke muslim. Det var datterens deres, Asma, usikker på hvordan hun skulle forholde seg til.

Så fikk hun en åpenbaring fra profeten hvor hun fikk beskjed om å invitere moren inn på besøk og både gi og ta imot gaver fra henne.

De som ikke kriger mot oss, er ikke våre fiender, sa profeten og viste til at det var viktig å vise sjenerøsitet også ovenfor de som ikke hadde akseptert islam.

Forbilde og markedssjef

Til slutt denne ettermiddagen forteller Sidra Ahmed om Muhammeds første kone. Khadija. Så lenge hun var i live så giftet Muhammed seg ikke med andre, og etter hennes død så glemte han henne aldri.

Khadija var den eldre, rike forretningskvinnen som giftet seg med en ung mann. En ung 25 årig ansatt, faktisk, mens hun selv var 40 og sjef.

Hun hadde arvet sin fars forretninger og var kjent for å drive dem med stor integritet. Etter sigende var det Muhammeds ærlighet i disse forretningene som imponerte henne nok til at hun ønsket å gifte seg med ham. Og selv om hun var 40 år da de giftet seg, så rakk de å få seks barn sammen.

Da Muhammed etter 15 års ekteskap begynte å motta profetier, valgte hun å støtte ham, og hun vek aldri fra hans side. Du er en god mann, og Gud ville aldri ha sviktet deg, sa hun til ham, da han begynte å tvile på seg selv og det han opplevde. Hun var den første som trodde og den første Muhammed delte sine profetier med.