Skribent
Det er ingen hemmelighet. Jeg har vært skeptisk til Islam Net. Men i dag er jeg på id fest med Islam Net. På deres aller første arrangement i nye Iman aktivitetssenter, på Haugenstua i Groruddalen.
Det er ingen hemmelighet. Jeg har vært skeptisk til Islam Net. Mørkemenn, har jeg tenkt, farlige mørkemenn. Og nå har jeg altså møtt opp hos dem. Rett i hjertet av mørkemennenes hovedkvarter, og jeg må ta et valg.
Kjersti Opstad besøker regelmessig en moské i Oslo og fortelle om sine inntrykk. Målet er å gjøre oslofolk mer kjent med byens moskeer og livet der. Serien er sponset av Fritt Ord. Kirke-Kjersti besøkte og omtalte i 2018 en ny gudstjeneste hver eneste søndag.
Skal jeg møte Islam Net på akkurat de samme premissene som jeg i denne serien har møtt alle andre, og fortelle om det jeg faktisk ser, hører og opplever, eller skal jeg bruke mine egne fordommer til å skrive en harmdirrende kritikk av ting de har sagt før og som jeg ikke likte?
Jeg velger det første. Jeg skal gå inn i denne dagen her med akkurat den samme åpenheten som jeg til nå har møtt så mange andre moskéer, og før det kirker. Det jeg skriver skal gjenspeile det jeg faktisk opplever og mine tanker om det. Ingenting annet.
Den siste tiden så har også islam Nets leder Fahad Qureshigått ut og moderert mange av sine tidligere utsagn.
– Vi er mer modne nå, har han uttalt. Jeg håper han mener det og at vi fremover vil se et Islam Net som en god kraft i vårt samfunn.
Men la meg gå tilbake til utgangspunktet. Hva ser jeg og hva opplever jeg der jeg sitter midt iblant bedende menn og kvinner i dette nyinnkjøpte huset og er på id fest for aller første gang?
Islam Net overtok dette bygget i april i år og de har store planer for alt de skal få til her. Dette er begynnelsen. Det aller, aller første arrangementet. Det første av mange.
– Vi har drømt om dette huset her i tolv år, sier Fahad Qureshi, og nå er det en realitet.
– Husk oss i dine dua (bønner), legger han til. Vi vil bygge et aktivitetssenter som vil bidra til å endre det norsk-islamske samfunnet.
Jeg sitter i et stort åpent rom pyntet med ballonger. Id Mubarak står det flere steder på veggene. Langt der foran meg på gulvet sitter en gruppe menn. Jeg har plassert meg på bakerste rad hos kvinnene. Jeg har til og med tatt meg friheter og knabba en stol å sitte på.
Mens jeg sitter der, fylles rommet opp foran meg. Det er ikke lenger langt opp og frem til mennene, ei heller er jeg lenger på bakerste rad hos kvinnene. Det er mange som vil be id-bønnen her sammen med oss i dag. Svært mange.
Jeg ser prinsessekjoler og flunkende nye blinkesko. Barn som leker og ler mellom radene, både der fremme sammen med mennene og her bak med oss kvinner. Id er stort. Id er glede. Hos Islam Net som hos alle de andre muslimske trossamfunn i dag.
Jeg ser fargerike festdrakter. Finkjoler og nystrøkne kjortler fra mer fremmede strøk. Gulvet er dekket av bønnetepper i alle himmelens farger. På invitasjonen så sto det at man skulle ta med sitt eget bønneteppe, noe de fleste ser ut til å ha gjort. Enkelte av dem er svært forseggjorte og vakkert dekorerte.
Muligens er niqab-frekvensen noe høyere her enn om jeg hadde valgt en av de andre feiringene i byen, men den er langt fra påfallende. Heller tvert imot vil jeg si. Det er finkjolens dag i dag, også hos Islam Net.
Et bånd kommer opp mellom avdelingene, og mens radene fortsetter å fylle seg opp så chantes det fra mennenes avdeling. Eller chantes? Det som sies der fremme fra kalles takbir: Allahu Akbar, Allahu Akbar. La ilaaha illa ilaah, wa-illaahu Akbar, Allahu Akbar, wa li-llaahil hamd.
Gud er stor. Gud er stor. Det finnes ingen som er større enn gud. Om igjen og om igjen. Mens sukkerkikket fra godterifrokosten slår inn rundt oss. På id er det faktisk lov med godteri til frokost.
Bønnen begynner, og alle reiser seg rundt meg. Finn retningen til Mekka kommer det fra høyttaleren. Dere må stå litt på skrått. Se på imamen. Han har fått det til. Han står riktig. Gjør som ham. Det er fullt her inne nå. Ta hensyn til hverandre. Gi hverandre plass… og lag rette rader.
Dere vet at koranen ble åpenbart under ramadan? Hos Islam Net foregår alt på norsk, og de gir i tillegg forklaringer om hva de skal gjøre og hvorfor. Det gjør at det hele er lett å følge med på.
Allah vil gi letthet og ikke vanskeligheter for dere, fortsetter det fra scenen. Han har gjort religionen enkel. Ramadan gikk fort i år, gjorde det ikke? Og neste år – insh Allah- så vil det gå enda raskere. Og i dag, i dag er det id, og vi skal feire.
Tenk på alle de belønningene du har fått for alle bønnene dine under ramadan. Vær glad! Allah ønsker at vi skal takke ham. Våre bønner begynner med takk. Særlig vi som bor i Norge, i dette gode landet her, må huske å si takk for alt vi har.
Vi har trygghet og vi har nok mat og drikke. Tenk på de som opplever å se sine barn sulte? Kan dere tenke dere hvor forferdelig det må være? Å se sine barn sulte og ikke ha noe mat å gi dem? Vi må huske å si takk for alt vi har og for Norge.
Og husk at det å takke Allah er noe vi må gjøre gjennom gjerninger, ikke bare med ord. Bruk alle gavene dine til å være et bedre menneske. Gi, bidra i samfunnet. Og la oss takke ekstra for denne følelsen av nærhet til Gud som vi har fått med oss gjennom ramadan. Ikke forlat den følelsen nå som hverdagen er tilbake. Ta den med dere.
Og husk at id-festen i dag gjenspeiler en annen fest: Den festen vi alle skal ha i paradiset. Vi skal være glade to ganger. Vi skal være glade i dag, men vi skal også være glade den dagen da vi kan gå inn i jannah – paradiset. Vi skal hjelpe de fattige, tilbe Allah, be og gi til veldedighet. Måtte Allah godta vår faste. Id mubarak…
Og med det begynner festen. En kjortelkledd mann med langt skjegg går smilende rundt og roper til alle barn han kan se at de må komme inn og få gratis godteri. Det er hoppeslott og hoppeslottsklie, og dagen skal fylles med morsomme aktiviteter, god mat og glade folk. For her, ja her skal det festes!
Og med det var Iman aktivitetssenter erklært åpent, og jeg, jeg var der da det skjedde.