Stovner kirke vurderes utleid. Jeg gikk på gudstjeneste og møtte de som bygde den.

«Tidene skifter med dager og netter. Soler og stjerner har oppmerket gang.

Syng, all hans skapning, og pris ham som styrer. Lov den allmektige herre med sang»

Dette sitatet er hentet fra en av salmene de sang i Stovner kirke under høymessen denne søndagen, før de gikk inn i menighetssalen bak kirkerommet og diskuterte nyheten om at kirken deres står som en av 9 kirker på en liste over kirker som nå vurderes «for utleie» eller altså nedlagt. 8 av disse kirkene ligger som Stovner kirke i de østlige bydelene i Oslo. Stovner kirke er idag en av 3 kirker i det som utgjør Høybråten, Fossum og Stovner menighet.  I begrunnelsen som gis for at nettopp Stovner kirke vurderes for utleie så oppgis det at Fossum kirke ligger i umiddelbar nærhet og at den har enklere adkomst via kollektivtransport. Viktige og vettuge begrunnelser… på papiret. Men så var det disse følelsene da. Når alt kommer til alt… og det som vurderes bort er det du har bygget opp og der du hører til. Da er ikke alltid vettuge og viktige begrunnelser det viktigste likevel. 

Stovner kirke ble innviet i 1979 og er en arbeidskirke oppført i rød teglstein.

Vikarprest Helge Skraastad, som selv bor på Stovner, snakker om flokker som telles og om gjetere som passer på flokken sin. Hvor er nummer hundre synger han vakkert til menigheten før han forteller at Jesus er den gode gjeter og at Jesus også er porten. Videre forteller han om en tur han en gang var på. Der hadde han møtt en gjeter som var slik en god gjeter. en som kjente hele flokken sin. Visste om hva de likte og ikke likte. Kjente dem alle ved navn og viste dem stor omsorg. Og mens han forteller om hvordan Jesus snakker i metaforer slik at de rundt ham skulle forstå, så tenker jeg på denne salmeteksten, om tidene som skifter, og om hvordan alle flokker vil være redde for å miste det de har bygget opp, det de kjenner og er glad i, når disse endringene kommer for brått. Tenk om endringen gjør at de mister en av sine? At flokken de kjenner og er glad i ikke lenger er den samme flokken? Tenk om de mister noen av sine på veien?

|

Nattverden er et gavebord til alle, sier Helge Prest før han inviterer oss opp til nattverd.. Det er ikke for de som har alt på det tørre og har gjort alt riktig og som føler seg verdige.

Jeg sitter sammen med de som lenge før Stovner kirke så dagens lys samlet inn 1,2 millioner kroner. Fordi tidene den gang også hadde skiftet. Groruddalen og Stovner hadde sett en massiv økning i beboermassen og en rekke nybygg så dagens lys. Og de, de så behovet for å få bygget en kirke på Stovner. De satset på dette området. Deres nærområde. Deres nabolag. Et område som mennesker utenfor også den gang slaktet og dømte nord og ned. Vi så det den gang i Stovnerrapporten fra 1975. En dyster rapport som hevdet at barna som vokste opp på Stovner vokste opp som deprimerte og ensomme og hadde mistet evnen til å lese og skrive og var analfabeter. Og vi ser det nå i utallige kronikker og innlegg som tegner dystre bilder av de samme områdene.

Men det stoppet ikke disse menneskene. De pakket ikke sammen og flyttet ut. De ble og de satset!  De samlet inn midler og de bygde en kirke isteden. Deres kirke. Den stod ferdig og ble innviet i 1979 og i de knapt 40 årene som har gått så har kirken de fikk bygget vært en god kraft i nærmiljøet. Den har vært viktig og selv om tidene igjen har skiftet og tallet på mennesker som sokner til denne kirken nå er halvert, så er den fremdeles viktig. 

Ved dette bordet satt det flere som hadde vært med både på pengeinnsamling før bygging og på selve byggingen av kirken vi var i.

Før jeg kom til denne kirken så tenkte jeg at det kanskje var lettere dette med nedleggelse i disse moderne arbeidskirkene, at det ville være mindre viktig å beholde disse. For det første så vil det trolig være enklere å finne et videre bruksområde for disse mer moderne byggene og for det andre så kan man heller ikke stikke under en stol at de ikke er like majestetiske og mektige som byggverk disse arbeidskirkene våre. Men når jeg sitter der sammen med de som bygde dem så begynner jeg å tenke at jeg kanskje har tatt feil. Kanskje er disse kirkebyggene minst like viktige og kanskje er det disse flerbrukskirkene som burde bli tatt med inn i fremtiden. Det fleksible kirkerommet som ikke er så bundet av den høytidelige rammen i selve byggverket som de eldre kirkene er, kanskje er det et bedre bygg å være en moderne og mangfoldig kirke i enn disse gamle vakre vanskelige byggene som vi har så mange av?

I kjelleren på Stovner kirke drives det barnehage. Kirkerommet leies også ut til en ghanesisk menighet og ikke minst er de ulike salene i rommet fleksible. Skillevegger avgjør om du er i menighetssalen, i dåpsrommet, i kirkerommet eller i kirkestuen. Ved enkle grep kan du omgjøre det til ett stort rom om du ønsker det. Kirkerommet har ikke tunge benker, men stoler som kan stables og som faktisk er behagelige å sitte på. 

Ikke la deg lure av at de fremste kirkebenkene ser folketomme ut. Det var faktisk nokså mange som hadde møtt opp i kirken idag. De satt bare litt lenger bak på benkeradene. Akkurat slik god gammel Stovnerramp skal gjøre.

Ikke er de tomme heller disse kirkene våre, ikke engang på Stovner. Hver søndag møter gjennomsnittlig mellom 45 og 50 mennesker til gudstjeneste og for disse menneskene så er det dette kirkerommet og ikke nabokirken som er stedet de har tilhørighet til og ønsker å møte opp i. Dette er DERES kirke og dette er deres menighet og miljø. De vet ikke om det er noe som kan overføres til en annen kirke eller om dette er noe de vil miste for alltid. Det gjør at de vil kjempe for kirken sin. Selv om de forstår argumenter om dårlig økonomi og om synkende medlemstall. Det er uansett deres kirke dette her. Det var de som bygde den.

Midt i denne kampen og i den sårheten over det de kan miste så finnes det en vilje til å se det større fellesskapet. Leder for menighetsrådet; Kjell Olav Sannes holdt innledningen til diskusjonen de skulle ha under kirkekaffen denne dagen. Han uttrykte helt klart menighetens behov og ønsker i denne sammenhengen, de ønsker å beholde kirka si og fellesskapet sitt, men han løftet det samtidig et hakk opp og uttrykte et ønske om at dette også måtte bli en god prosess og et godt resultat for kirken som helhet, for det større fellesskapet. «Be for alle som skal jobbe med denne prosessen», sa han. «Både oss her lokalt og de i den videre sirkelen. Be for et godt resultat for kirken som helhet.»

Tenk om vi alle kunne møte vanskeligheter og konflikter på den måten, tenkte jeg. Så mye enklere alt hadde vært om vi ikke bare låste oss fast i vårt eget synspunkt og våre egne behov, men også maktet å løfte blikket, selv i de stunder der resultatet virkelig betyr noe for oss og det gjør vondt. Tenk om vi også  da maktet å tenke på hva som er det beste for fellesskapet som helhet og ikke bare for oss selv, på våre egne ønsker og på vår smerte. Et godt prespektiv å ta med seg inn i det meste av det vi møter i livet, tenker jeg. Det å kunne tenke både på sine egne behov og ønsker, men også evne å se verdens behov og hva som er til felleskapets beste. Jeg finner faktisk mange kloke mennesker i kirken… og så finner jeg mange trompeter og klaver. Denne søndagen var klaverspillet så vakkert at jeg kunne ha sittet der fortapt i musikken, lenge. 

De har trompet og klaver i Stovner kirke og de spiller vakkert og det er godt å kunne sitte der å lytte til musikken. Den har sitt helt eget språk. Sufier sier ofte at musikken er snarveien til Gud. Det som er bakenfor alle ordene.